Mandag 4. august så møttes Sølve Jørgensen (2.dan), Tilde Sofie Opsalhagen-Hansen (1.kyu), og Stefan Jørgensen (2.dan) for å ta sklier i Bø Sommarland.. med karate-drakten på!

Vi spurte alle tre: hvordan var det å gå rundt med karate-drakt i parken?

Sølve:

– Det å gå rundt i parken i gi var spesielt. Mange av gjestene stirra på oss, ikke vanskelig å skjønne, men til tider var litt kleint.

Tilde:

– «det var litt rart å gå rundt i gi i en vannpark, fikk mange rare spørsmål og blikk for å si det sånn» sier hun mens hun ler.

Stefan:

– Jeg syntes det gikk veldig greit med Gi i parken! Vi fikk noen rare blikk og en del spørsmål, men det er jo ganske naturlig. tenkte ikke spesielt over plagget, var veldig gøy!

Sølve som tar sklien: Mot i Brøstet Tilde og Stefan som tar sklien: Mot i brøstet

 

Hvordan var opplevelsen ved å skli med gi alt i alt?

Sølve:

– Det å ta selve skliene i gi, var ikke så annerledes enn vanlig. Jeg merker vannet i skliene mindre, men utenom det ikke så veldig annerledes.

Tilde:

– Når drakten blei våt blei den ganske tung, men generelt å ta sklier med den var ikke noe problem.

Stefan:

– Jeg syntes det var veldig gøy! Å dra til bade-parken er jo gøy generelt, og å ta skliene med drakta gjorde det litt mer spennende! Å dra med venner fra karateklubben gjorde det til en veldig fin opplevelse!

 

Resten av bildene fra turen:

 

 

 

 

 

I høst er det 10 år siden Sensei Ronny startet Telemark Karate i Seljord. I den forbindelse inviterer vi alle karatevenner til trening og trivelig samvær fredag 27. og lørdag 28. september. Sensei Ronny er dessverre ikke blant oss lenger, men klubben hans lever i beste velgående!

Sensei Ronnys store drøm var at klubben skulle favne hele fylket, derav navnet Telemark Karate. Dette falt ikke i god smak i NIF som ikke godkjenner fylkesnavn som klubbnavn. Vi endte i stedet med Skorve Karateklubb, oppkalt etter fjellet som stiger så bratt opp bak Seljord. Et fint navn på et ambisiøst og kraftfullt karatemiljø.

Avdelingen i Øyfjell startet i 2016

Det første Ronny gjorde etter å ha etablert miljøet i Seljord, var å se på muligheten til å etablere klubben i nabokommunen Vinje. Etter å ha besøkt flere av skolene, var det den vesle bygda Øyfjell som viste størst interesse. Dette førte til at klubben startet med treninger i Øyfjell grendehus høsten 2016. Skorve KK avdeling Øyfjell har for tiden den største barnegruppen i klubben, det er ventelister for å bli med på treningene!

Seljord Dojo åpnet 2018

Etter et år med stor dugnadsinnsats, kunne Sensei Ronny, Sensei Rainer, styret og resten av klubben åpne Seljord Dojo høsten 2018. Dojoen ligger i kjelleren i Seljord Næringspark, og rommer både kjøkken, gang/oppholdsrom og et hjørne til styrketrening, et treningsrom med slagsekker med mer, garderober og selve treningshallen.

Avdelingen i Drangedal startet i 2021

Høsten 2021 åpnet vi enda en avdeling utenfor Seljord, nå var det Drangedal som stod for tur der det trener en god gjeng i grendehuset i Bostrak.

Velkommen til jubileumssamlingen!

Mamma Inger Louise, pappa Jørgen, eldstemann Stefan og yngstemann Sølve. Sammen er de karatefamilien Jørgensen. De er lette å kjenne igjen; guttene med bra karate og pappa Jørgen med et bredt smil og en enda bredere bart. Mamma Inger Louise er ivrig hjelper på arrangementer, og har nettopp startet med karate selv.

Stefan og Sølve har vært med i Telemark Karate / Skorve Karateklubb nesten siden oppstart. De trener fast i Seljord dojo, har trent mye i Øyfjell og er bærekraften i det gode miljøet som har vokst frem i Drangedal.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samlinger er en viktig del av treningen.

Rainer Müller er sensei i Skorve Karateklubb. Han er imponert over gjengen fra Bostrak.

– Jeg har spesielt lyst til å påpeke hvor langt man kan komme, og hvor flink man kan bli i karate med den rette innstillingen og motivasjonen. Tålmodighet og pågangsmot vil alltid gi positive utslag. Stefan og Sølve er fantastiske eksemplar på det!

– Frem til sin 1. kyu gradering i 2019 var Stefan et nokså «vanlig» medlem, altså vanlig med tanke på treningsiver og nivå. Motivasjonen må selvsagt ha vært stor allerede den gangen hvis man ser på den lange kjøreturen mellom Drangedal og treningene i Seljord og Øyfjell. Rett og slett imponerende logistikk, og ikke minst vilje til å prioritere! Men på et tidspunkt ble brødrene Jørgensen virkelig bitt av karate-basillen, og dermed tok fremgangen helt av. Det var ikke den treningssamlingen og Shotocupen de ikke skulle være med på. Og når interessen for karate vokste i Drangedal, så startet familien Jørgensen like greit en avdeling der med faste treninger i Bostrak grendehus. Stefan, den gang bare 15 år gammel, tok hovedansvaret. Nå er det fast etablerte treningsgrupper i Bostrak med flinke karateka opp til 6. kyu!

– Det var en stor glede å kunne følge Stefan til Windsor (London) i slutten av april (2023), og se han stå sin JKA Shodan-gradering med glans. Bare to måneder senere skulle lillebror Sølve i ilden. Han graderte til JTKI Shodan på sommerleiren i Tønsberg på en flott måte.

– Gratulerer enda en gang med to sortbelter til familien Jørgensen! Vi skal følge godt med på Sølve og Stefan. De er fortsatt bare 15 og 17 år gamle og kan nå veldig langt på karateveien. Jeg vil også rette en ekstra stor takk til mamma Inger Louise og pappa Jørgen. Uten dere, uten all kjøringen og uten all hjelpen innad i klubben hadde ikke Skorve KK vært der vi er i dag!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sensei Rainer Müller, Taniyama sensei, Kawasoe sensei og Stefan etter graderingen i Windsor.

Noe som virkelig fenget

Pappa Jørgen er helt klar på karatens betydning for sønnene.

– Helt siden guttene deltok på de første treningene på Seljord Folkehøyskole og Granvin, så merket vi veldig godt at dette var noe som virkelig fenget. Å få være del av reisen opp til sort belte har vært fantastisk, de har alltid gledet seg til treningene og samværet med de andre i klubben. De følte seg veldig godt mottatt fra første trening og det har liksom vært dette det har handlet om for vår familie siden første dag. Vi merker også stor forskjell på guttene når det gjelder selvtillit og mestring, karate har bare vært en positiv og trivelig aktivitet for hele familien.

Gutta boys

Stefan og Sølve, hva var grunnen til at dere startet med karate?

Stefan: Det at jeg begynte med karate var veldig tilfeldig. Da pappa fikk ny jobb i Seljord, gikk sjefen hans (Arve Lia, 1.dan) allerede på karate. Han anbefalte oss å prøve.

Sølve: Det var litt tilfeldig at jeg begynte på karate. Jeg var med på noen treninger og synes det var gøy.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En stolt sensei Rainer og en enda stoltere Sølve etter gradering til 1.dan på NTKF sommerleir.

Hva er det dere liker best med karate?

Stefan: Det er mye jeg liker med karate, men det beste må være at alle har sin egen karate. Jeg liker dette spesielt godt siden det gjør karate mer individuell og personlig. Alle følger samme grunnform, men ingen utfører karate på samme måte.

Sølve: Noe av det jeg liker med karate er respekten man har ovenfor hverandre. Jeg liker også at alle teknikkene i kataene er gjennomtenkt, at alle teknikkene i hver kata har en mening.

Når vi er inne på kata, hvilken er favoritten?

Stefan: Min favoritt-kata er Kanku Sho. Den har 48 teknikker, og varierer mellom sterke, hurtige teknikker og rolige. I tillegg har den to stilige hopp.

Sølve: Min favoritt-kata er Bassai Sho.

Hvilket mål har dere satt dere innen karate?

Stefan: Mitt mål er å utvikle meg videre og å føre tradisjonen videre som instruktør.

Sølve: Jeg har jo lyst til å bli så god som mulig, og det hadde vært gøy å delta i NM!

Sensei Frank er kjent og kjær for oss i Skorve Karateklubb. På årets NTKF sommerleir graderte han til Rokudan (6.dan). Vi slo av en liten sommerprat.

Frank Bruun bor i Tønsberg, er både Sensei for og grunnlegger av Tønsberg Karateklubb, og sitter i Teknisk komite i Norges Tradisjonelle Karateforbund.

Først og fremst, gratulerer med 6.dan! Hvordan opplevde du graderingen?

– Først vil jeg si at det lenge var usikkert om det ble noen gradering for Teknisk Komite i år. Med tanke på at det er hele 20 år siden jeg tok min 5.dan, var det nesten litt uvirkelig når vi dagen før sommerleiren endelig fikk grønt lys. For å få mest mulig ut av en gradering må man alltid lukke alle andre forstyrrende tanker ute og være 100 % til stede i øyeblikket. Dette er noe man lærer gjennom zen-meditasjon, som også er en viktig del av tradisjonell karatetrening.

– Etter å ha fullført grunnteknikkene, valgte jeg å gå min favoritt-Kata som er GojuShi-Ho Sho. Den gikk jeg da jeg var med i VM i Canada -92, og til min 5.dan-eksamen i Edinburgh i 2003. Jeg kunne sikkert gått den i blinde hvis det ble spørsmål om det. Kataen passer min fysikk veldig bra siden den har skarpe, hurtige angrepsteknikker med vendinger i alle retninger. Med 65 teknikker er den en av de aller lengste i vår stilart, og det kreves god kondisjon for å gå like kraftfullt hele veien.

– Man har liten mulighet for å trene på spesielle kombinasjoner eller «helgardere» seg foran en 6.dan-gradering, man vet ikke hva som kommer. Det er nemlig ikke noe fastsatt pensum og man skal i prinsipp kunne alle de 26 kataene i Shotokan og de ulike teknikkenes praktiske betydning. Jeg måtte også gå Ju Ippon Kumite og det ble lagt stor vekt på Budo-spirit, fysisk og mental kontroll, avstandsbedømmelse, sideforflytninger og god «timing». Det er en sammensatt greie hvor alt må stemme egentlig. Til slutt ble det en slags muntlig eksamen hvor jeg ble bedt om å forklare og utdype betydningen av ulike teknikker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bildet viser diplomet Sensei Frank fikk til 5.dan, det er ikke noe bilde av diplomet fra 6.dan enda.

Du har drevet med karate i over 40 år. Hva er det viktigste du har lært av sporten?

– Det viktigste jeg har lært er at karate er mer enn sport, det er en livsstil.  En livsstil hvor man aldri blir utlært. Det høres kanskje litt spesielt ut, men jo mer jeg trener, jo mer innser jeg hvor mye mer det er å lære. De gamle mesterne kunne kanskje bare 3-4 kataer. De hadde ikke behov for mer, for det er mer kunnskap i noen få kataer enn i et helt liv med trening.

– For meg betyr det mer å vinne over meg selv enn å prøve å vise at jeg er bedre enn andre. Og min største inspirasjon for videre trening er mine elever. Når jeg ser at jeg tenner en gnist i øynene deres, betyr det veldig mye, mer enn jeg klarer å sette ord på egentlig. Jeg vil gjerne videreføre karatens verdier og Dojo-kun til neste generasjon. Det betyr utrolig mye å formidle entusiasme og å gi eleven mestringsfølelse og selvtillit.

Begrepet karate-spirit, hva betyr det egentlig?

– Karate-spirit, eller Budo-spirit, er å aldri gi opp, selv ikke når man er totalt utslitt. Budo-spirit er «krigerens vei» og det er i stor grad å fortrenge eller ignorere smerte. Dette er et begrep som Samuraiene brukte. Sensei sa en gang «blackbelts don`t give up, they die» Det er selvsagt vanskelig sette ord på betydningen av dette, husk vi snakker om gammel japansk retorikk. Men for meg handler karate-spirit om respekt, integritet, og lojalitet.

Hvordan kom du i gang med karate? Kan du si litt om din vei inn i karaten?

– Jeg kom inn i karate ved en litt spesiell tilfeldighet. Min far var sjøkaptein og seilte mye i Sørøst-Asia. I Singapore møtte han en kineser som trente Kung Fu og Karate. Han ble så fascinert av teknikkene og kroppsbeherskelsen til denne mannen og fikk filmet Kata-trening og slagtrening på Makiwara. Når far kom hjem, fikk jeg se hva han hadde filmet og jeg ble veldig fascinert. Det var som å se Bruce Lee, dette måtte jeg prøve.

– På midten av -70 tallet fantes det ingen karateklubb i Vestfold, så den første tiden trente jeg med et par kamerater hjemme i hagen hvor vi imiterte teknikker ved å etterligne spark og slag. Det så sikkert veldig komisk ut, men det var slik det begynte.

– Sommeren 1979 begynte jeg på rekruttskolen på Sessvollmoen/Trandum og der var det en karateklubb for rekrutter og fallskjermjegere. Det var mitt første år som karateelev. Da jeg kom hjem til Tønsberg sommeren 1980 var jeg med fra oppstart i det som den gang het Sem Karateklubb og nå er Tønsberg Karateklubb.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hva har vært det vanskeligste å lære?

– Det som har vært mest krevende å lære er å få mest effekt og kraft ut av teknikkene med minst mulig muskelkraft. Hvis det er noen hemmelighet i Shotokan Karate så er det å hvordan man kontrollerer pusten. Det er det viktigste, men også det mest krevende. Deretter kommer smidighet, hurtighet og balanse som er nødvendig i alle bevegelser. Vi i NTKF er veldig privilegerte som har Sensei Kawasoe som mentor. Slik jeg ser det finnes det ingen innen Shotokan Karate som holder noe høyere teknisk nivå. For meg har han vært mer enn en Sensei, og jeg er selvsagt veldig takknemlig for alt han har lært meg.

Det å gradere til Rokudan (6.dan) er noe som bare noen veldig får karatekaer får oppleve. Hvordan var følelsene når Kawasoe Sensei fortalte at du hadde bestått?

– Når Sensei annonserte at jeg hadde bestått Rokudan ble jeg selvsagt veldig glad. Jeg følte en veldig lettelse når graderinga som varte en hel time endelig var ferdig. Jeg var sliten, helt tom for energi. Men det tar tid før det synker inn, faktisk gikk det flere dager før det gikk opp for meg hva jeg hadde oppnådd. Det er en god opplevelse som jeg håper vil være til inspirasjon for mine elever også.

Årets sommerleir er historie. Klubben har fått en ny karateka med sort belte, nye vennskap er knyttet og alle har lært mye.

Alle bilder: Heidi Sollid og Inger Louise Haugland Jørgensen.

Klubbleder Heidi Sollid er strålende fornøyd med samlingen.

– Vi var alt i alt 16 som tok turen til Tønsberg, med voksne, barn og foreldre. Været var fantastisk, og på grunn av mye bading er det ikke sikkert at alle barna har kommet med på bildene – det blei badet tidlig og seint. Håper flere av medlemmene blir med neste år!

Klubbleder Heidi gir jernet på Volleyballbanen.

Mye moro

I tillegg til harde treninger med topp sensei`er, er sommerleiren tiden for mye sosial moro. Fredag kveld var det pizza med Sveio Karateklubb. Lørdag var det pølsefest uten grilling (ikke lov på grunn av brannfaren) – pølsene smakte selv om de blei stekt inne i hytta. Og de som fremdeles hadde krefter igjen etter treningene, spilte volleyball til den store gullmedaljen.

Sort belte til Sølve

Sølve Jørgensen (15) var en av de som gledet (og gruet?) seg aller mest spent til leiren. Han hadde nemlig fått lov av Sensei Rainer til å gå opp til 1. dan (Shodan – det første sorte beltet), noe han gjennomførte med glans!

– Graderinga var nervepirrende og spennende. Det var litt tortur å vente med å få resultatet. Vi graderte på slutten av treningen på lørdag og ikke fikk vite resultatet før på slutten av treningen på søndag.

Fornøyd sensei

Rainer Müller (2. dan) er klubbens sensei, og er veldig fornøyd med årets sommerleir.

– Disse turene er alltid er en super blanding av førsteklasses Karate-input og sosialt samvær i flotte omgivelser. I tillegg til å være ein perfekt sommeravslutning før en lang sommerferie. Det var veldig stas at Sølve bestod sin Shodan-gradering. Han har hatt en fantastisk utvikling i såpass ung alder!

Tre bra treningsdager

Storebror Stefan Jørgensen (17) var veldig fornøyd med tre harde treningsdager:

– Samlingen var veldig bra! Min favorittdel var treningene med Sensei Romano. Han fokuserer veldig på kumite og er ekstremt rask! Sommerleiren i Tønsberg er noe jeg vil være med på i flere år framover og anbefaler alle å bli med på! De andre sensei`ene var Sensei Kawasoe, Sensei Lim, Sensei Romano og Sensei Taylor.


Aksel i full konsentrasjon